Hos Superdoktor Helene i Harstad!

Nå har jeg vært hos Superdoktoren i Harstad. En haleløsdame som hette Helene. Hun var riktig hyggelig og flink, men plutselig stakk hun meg med en nål! Fysj, slikt kan være farlig, Superdoktor! Kanskje du ikke var Superdoktor likevel, men bare en vanlig doktor? En riktig blodsuger som tok blod fra meg selv og lagde plasma av. Haleløse som plutselig stikker gjestene sine med nål er ikke bra, det vet jeg fra før. Jeg har sett sånn på TV. I krimserier fra Amerika!!!

Her sjekker jeg om det er DNA og plasma og sånn fra kriminiminelle hunder på golvet til Harstad dyreklinikk!  Skummelt sted, altså. Skummelt med Superdoktorer som stikker meg med nåler der! Hva driver de egentlig med i Harstad? Jeg ble litt skeptisk da jeg kom dit!

Men det plasmaset har jeg fått på øyet mitt mange ganger om dagen. Nå er det forresten slutt, så nå får jeg bare øyedråper. Sånn Space X.dråper. Egentlig er jeg luta lei av det der. Men jeg håper det hjelper på øyet mitt.

Så skal jeg til veterinøsen i Svolvær og finne ut om jeg skal til Harstad igjen! Jeg skal sikkert til Harstad for å finne ut om jeg skal til Svolvær igjen! Sånn kan det sikkert fortsette lenge! Kjekt at den gjengen i Oslo betaler for moroa, selv om Den haleløse betaler dem for at de skal betale meg for moroa.  Forresten så brukte ikke Superdoktoren diamantboret sitt likevel! Det var en liten skuffelse, for det boret er gullstandarden, sier veterinøsen. Tenk å bli boret i øyet med et diamantbor, dere! Super ide!!! Jeg tenker Den haleløse misunner meg den sjansen, dere!

Her sitter jeg og gruer meg til å bli boret med diamantbor! I øyet, dere! Men heldigvis ble det ikke noe av. Det er ikke så lett å få tak i diamanter lenger, heldigvis, for haleløse i Kongo vil ikke selge til Norge mer, tror jeg.

Jeg kniper ennå øyet mitt litt, så ennå vet vi ikke åssen det går med øyet mitt. Det er forresten noe veterinøsehaleløsen i Svolvær skal finne ut. 8 av 10 hunder blir bra i øyet sitt av behandlingen jeg fikk i Harstad. Det sa Superdoktoren!!! Men blir jeg ikke bra, må jeg tilbake.

Her er Superdoktoren fra Harstad, med favorittkosedyret sitt!

Harstadturen var riktig spennende, for bilen begynte å harke litt. Den hadde kanskje halsonde! Eller kanskje den hadde fått kengurubensin, sa Lofotkjerringa. Men Den haleløse har tatt bilen på verksted etterpå og fått skiftet plugger og olje og masse sånt! Nå har den i alle fall sluttet å harke sånn, eller kanskje det er slutt på kengurubensinen? Dessuten fant vi ikke veien med en gang. Den haleløse mangler retningssans. Sånn at han ikke vet om nord er nord og sør er sør og sånn. Derfor bruker vi alltid lang tid når vi skal noe sted. Er det noen ledige sjåfører der ute...?

 

Jeg nekter å gå med solbriller!

På onsdag fikk jeg nye solbriller!!! De var rosa og Den haleløse og Lofotkjerringa mener jeg var kjempestilig med dem. Erik haleløs mener jeg er den kuleste bikkja i by'n. Men det er ikke sant ass, jeg synes jeg ser fryktelig dum ut med dem. Så jeg rister dem av meg så fort jeg kan! Solbrillene heter Doggles og Den haleløse fikk dem fra pc-en sin. De skal beskytte meg mot UV-sol, men hva hjelper det om jeg ser dum ut med dem? Nei, Haleløse, du har med en samojed å gjøre. Vi er kjempesta, det vet alle. Doggles kan du gå med selv!!! Hvor mange mener jeg ser kul ut med dem?

nor

Jeg synes ikke jeg ser kul ut her!!! Nehehei! Jeg rister av meg hele stasen, jeg! Ikke prøv deg, Haleløse!

Nå skal jeg snart på besøk til Superdoktoren i Harstad! På mandag setter Den haleløse og Lofotkjerringa seg i bilen og kjører til Harstad. Med meg!!! Vi skal på besøk til Superdoktoren i Harstad. Hun kan masse om øyesykdom og slikt. Veldig greit å ha en Superdoktor. Veldig fint at hun er dame! Jeg har hørt at hun sitter dagen lang og spekulerer ut nye sykdommer og navn på dem! Bak et digert skrivebord. Dessuten har jeg hørt at hun har et diamantbor. Hun er så kjempeklok at hun bruker sånne bor til alt mulig.  Det høres ut som en tanndoktor, sier Den haleløse. Men jeg har ikke vondt i tennene. Den haleløse forteller at han skulket besøkene hos tanndoktoren da han gikk på skolen.Han var livredd tanndoktorer. Nå er jeg også blitt det!!! Tenk om Superdoktoren er en Supertanndoktor! Da er det sikkert supervondt å være der!!! Huff. Men kanskje jeg får superbedrøvelse. Bedrøvelse er at man ikke kjenner noe når Superdoktoren holder på!!!!

nor

Her er jeg og min nye Påskekylllingvenn! Kom 3. påskedag, med masse unnskyldninger for at han ikke kom før påske! Takk til dere i I Love Dogs, som sendte den og masse godter! Fortsett med det!!!! Her kan dere også se at øyet mitt ikke er så bra ennå!

Men jeg har fått noe annet i posten fra noen snille haleløse i Oslo! De har sendt meg masse godis! Dessuten har jeg fått en Påskekylling på besøk. Han er kjempefin, og lyser opp hverdagen min. Jeg glemmer øyet mitt når jeg ser den!!! Dessuten er han fin å slenge rundt i stua her med!

 

For det er øyet mitt som jeg plages med ennå! Jeg håper den ekte Superdoktoren snart kommer og finner opp en kur mot sykdommen min! Slutt å finne opp sykdommer!!! Finn opp medisin og sånn kirurgisme som funker!!! Kjære Superdoktor, jeg er litt lei av øyedråper og Loxicom og sånn.

nor

Her ser dere at jeg rister av meg Dogglesene!

Dopingmistanker!

Dagene kommer og går. Nå har jeg vært på Lofoten dyreklinikk igjen. Merkelig hvor opptatt de er av øynene mine, bare fordi jeg  driver og kniper dem igjen litt. Sikkert mange som tror jeg bare driver og flørter litt. Men i dag var faktisk øyet mitt blitt litt bedre. Såret var mindre! Superdoktoren hadde forresten fortalt veterinøsen at navnet på sykdommen skal uttales "skedd"! Nå var det skedd meg her og skedd meg der! Masse mas om det. 

dav

Her ser dere at jeg kniper igjen øyet mitt ute i sola på Solvarden. Best jeg får solbriller!

I dag var jeg faktisk mye bedre. Jeg har ligget ute på verandaen i timevis, og gått på tur til Solvarden i stekende sol! Men øyet mitt tålte det. Veterinøsen fortalte at det fins solbriller som jeg kan ha på meg. Kanskje jeg til og med kan få kontaktlinser! For å beskytte øyet. 

dav

Her sitter jeg og Lofotkjerringa på dyreklinikken!

Men jeg synes det er litt skummelt med alle medisinene! Det er mange som har vært redde for at jeg skulle ende som en dame som heter Therese. Eller Tulutta og Makronelle. De er nemlig gode til å gå på ski. Men så snart man går på ski, så tror noen at man har dopa seg. At man springer fortere enn ellers når man bruker dop! Så jeg har begynt å bli redd for at jeg kan ende med å bli utestengt for doping. Det er nemlig veldig skummelt.Jeg som ikke har lest pakningspapirer og sånn noensinne!!! Jeg har vært helt avhengig av at Superdoktoren og veterinøsene i Svolvær kan jobben sin. Superdoktoren er uslåelig, men hva med veterinøsene på dyreklinikken? Der er det noen som har vært engstelige. 

Jeg vet at det fins noen som heter SVADA eller WADA eller HVADA eller noe. De er veldig sinte for at noen doper seg. Så fort noen blir mistenkt for å dope seg, blir de sendt til Sibir! Tenk om jeg skulle bli bortført og sendt til Kamtsjatka!? Jeg har hørt at til og med hester har blitt tatt i doping og blitt stengt ute fra Olympiske leker. Og sendt til Øst-Sibir!!! Kanskje den stakkars hesten bare hadde øyetrøbbel. Da må man ta medisiner for det. Og hvis man har store problemer med øynene, så WADA?  Da klarer man ikke å lese av sånne papirer i medisineskene eller utenpå dem at medisinen man bruker, er doping. Det kan bli fryktelig leit. Tenk om hester må reise til CAS i Sveits og bli forhørt! Uten å ha kunnet lest noen ting. Stakkars hester! Jeg som ikke en gang vet hva CAS er for noe!!!!! Tror det er en drage som bor i en hule...

Nå kan alle som lurer, bare ta det med ro! Jeg er ikke dopet. Bare en vanlig samojed! Se bare hva som stod i Felleskatalogen om en medisin som jeg tar. Den heter noe med klor. Og der står det tydelig:

Her kan alle se at jeg er uskyldig i doping! Medisinen er ikke på dopinglista!

For der har Superdoktoren skrevet helt klart at medisinen jeg tar, ikke er doping!!!! Jeg er kjempefornøyd, for det er ikke spøk å bli beskyldt for slikt. Så jeg kan bruke den medisinen. For øyet mitt trenger den. Så det så! Alle skeptiske som har lurt på meg i det siste: Jeg kan fortsette uten at noen kan stenge meg ute av løypa! Så dere kan bare ha det så godt, drager borte i Sveits!!!

Nå håper jeg snart at øyet mitt er blitt ordentlig friskt:

Her er stormens øye!!! Litt sårt og rødt, men bedre enn før! På grunn av medisinene, som ikke er doping!

Superdoktoren griper inn!

Jeg har fått egen medisinmann og medisinkjerring, jeg! To medisinhaleløse!!! Nå går dagene med hele 10 forskjellige medisindråper hver dag! Den haleløse og Lofotkjerringa dynker øyet mitt med masse dråper, og jeg kjenner at jeg blir bedre. Om morgenen får jeg sånne gode dråper i munnen av en sprøyte. Det smaker godt, men jeg liker ikke den der sprøyta som Den haleløse stikker mellom jekslene mine. Han venter vel og lenge før han trykker på den der tuten. Jeg prøver hele tiden å gjette når han gjør det der.  Når jeg tror han har gitt seg, så poff - så skjer det! Jeg slikker det så fort jeg kan, for det er litt vemmelig når den medisingreia kommer bak i munnen. Den haleløse kaller det for Loxicom. Det er visst smertestillende og sånn. Altså at jeg ikke skal få vondt. Lofotkjerringa er veldig stø på handa, etter å ha vispet riskrem til fiskere på Velferden i mange år. Derfor drypper hun øyet mitt de fleste gangene!

Her er jeg i halvmørke, da kan jeg åpne øyet mitt ganske bra!

Jeg har fått en veldig fin og sjelden sykdom, sier veterinøsene. Jeg må visst forresten besøke dem igjen i morgen. Sykdommen heter SCCED, sier Den haleløse. Det er veterinøsene som har sagt det. De har snakket med en fin doktor som bor på Ås. Der har forresten Lofotkjerringa bodd en gang, hun også! Den superdoktoren har funnet på det fine navnet på sykdommen. Tenk, å være så klok! Superdoktorer er veldig kjempekloke. Nesten som Superhaleløs!!! De finner opp nye navn på sykdommer dagen lang, fra de står opp til de legger seg!!! Ikke snakkendes til for haleløsdamene deres heller, det er bare sykdom for dem! Stakkars damene deres! Men for meg er det fint, for nå vet jeg hva sykdommen min heter! 

dav

Her kan dere se at jeg ennå må knipe igjen øyet mitt. Men jeg blir bra igjen, lover Den haleløse og Lofotkjerringa!

Jeg er egentlig blitt mye sprekere i dag, så i dag har jeg lekt med tyggebeinet og slengt det veggimellom her. Jeg er ikke så veldig glad i den der kragen lenger. Jeg får ikke til å hoppe opp i sofaen med den på. Der må jeg sitte når jeg får medisin, og etterpå får jeg godis. Vanskelig å leke med den på også!. Hvorfor tror dere jeg liker medisinene så godt forresten? Litt tungvint å sove med kraven på. Men men, slapp av, Linda og Fredrik, Den haleløse og Lofotkjerringa tar seg godt av meg!

Med ny og stilig krage - og øyeproblemer!

Heisann hoppsann!

dav

Stilig med blå krave i den hvite snøen og all vinden og blåsten her oppe i Henningsvåg! Liten kuling med orkan i kastene, tror jeg!Som dere ser, kniper jeg igjen det ene øyet som jeg har litt vansker med!

Nå har jeg vært hos veterinøsene i Svolvær igjen. Jeg er blitt riktig godt kjent med de damene der. Men jeg har problemer med et øye, og det har vart en stund. Jeg har besøkt de damene mange ganger nå, og Den haleløse sender regningene til en gjeng i Oslo som er kjempegreie. De har bestemt seg for å betale andre sine veterinøseregninger. Snakk om gavmild gjeng! Heia Oslo, dere er bedre enn ryktet! Men Den haleløse sier at han betaler til dem for at de skal betale til meg!!! Så det er egentlig han som er gavmild, sammen med Lofotkjerringa (som nå ikke jobber med riskrem og slikt for fiskere lenger).

dav

Her ser dere meg med den nye kraven! Stilig, jeg er kjempestolt!!!!

Men hos Svolværdamene får man masse medisiner, dere. Om dere har lyst på medisiner, så ta en tur til Lofoten dyreklinikk. Jeg har hvertfall fått masse flasker og tuber og slikt. Først fikk jeg en guffen sak fra en flaske med noe som lignet melk. Men smakte superdupert! Så masse andre medisiner. Alt har sett bra ut! Så i dag ble jeg plutselig verre, og måtte tilbake igjen. Nå er det nesten to måneder siden denne behandlingen begynte, og nå er jeg nesten verre enn noensinne. Så nå har jeg fått en fin krage for å hindre at jeg skal klø meg på øyet. Lofotkjerringa blåste den fine kragen opp, og det var hardt arbeid, så hun brukte lang tid på å komme seg igjen etter all blåsingen.

Vitsen med den blå kragen, som jeg er så stolt av? Det er veldig lett å begynne å klø meg der på øyet, med forlabben. Enda jeg ikke skal! Den haleløse sier at han skal skaffe meg en ordentlig skjerm, en plastskjerm, for å hindre meg i å klø meg med baklabben i stedet. Han legger i vei i morgen tidlig til veterinøsedamene for å skaffen slik plastskjerm.

 

Men da vil jeg ikke være med! Jeg er nemlig trøtt og lei av veterinøsedamer nå!!!!!

Yoko Ono og jeg sender ut fredsbudskap! Onochord og Czaariichord!

Vet dere hvem som kom hit her om dagen? Dama til John Lennon!!! Yoko Ono!!! Den haleløse Yoko Ono driver og sender ut budskap fra fyret her. Jeg er i fyr og flamme, jeg!!!! Budskapet hennes fra den gamle fyrlykta er små lysglimt. De betyr «I love you»!!! Takk, Yoko, det er kjempestas og veldig viktig. Hun sender ut budskap om fred og kjærlighet! Det er så mye slåssing i verden og bjeffing og slikt. Veldig bra at du sender det budskapet til Lofoten, for her slåss de haleløse om fiskefelter og slikt. Til vovvene her, de med hale, som bjeffer og glefser til herandre. Fysj!!! Og til Norge, som selger våpen til krigerhaleløse. Og til jorden, for her er det mye slemt. Og til Universet, for der er det sikkert mange sivilisisasjoner som trenger litt fred fram til 29. februar. De som vil, kan se lysblinkene online og glede seg over dem på pc-ene sine, sier Den haleløse.Veldig stilig!!! Onochord, sier Den haleløse at det heter.

Her ser dere meg! Veldig fredelig, ass!

Den haleløse og jeg traff forresten noen japanske damer her borte en dag. De var veldig blide og mente at jeg var enestående vakker. Japanere har greie på tingene, de! Den haleløse mener jeg er Henningsværs vakreste samojedhund! Og den mest bortskjemte, sier han!!! Tro hvem som er Henningsværs mest bortskjemte haleløse? Du er bortskjemt om du har en samojedhund i huset ditt, Haleløse.

Mitt fredsbudskap etter at Yoko Ono kom hit! Czaariichord!

 

For jeg sender også ut budskap, jeg. Jeg har nemlig noen lysglimt som sitter i halsbåndet mitt. De sender uavbrutt i hvitt lys eller farger når jeg er ute! Og nå vet jeg hva det betyr? Det betyr nemlig «I love you, samoyeds and everybody else»! Jeg har et kjærlighets- og fredsbudskap, jeg også, som gjelder alle oss med hale, bortsett fra turistvovver og digre, svarte vovver og noen andre som jeg ikke kan fordra. Men ellers ønsker jeg alle fred på jorden.

 

Særlig Linda og Fredrik i Grästorp!

DER INGEN SKULLE TRU AT NOKON KUNNE BU

Jeg er egentlig redd for sånne uteliggere og ungdom og forskjellig. For eksempel er jeg også redd kirkeklokker og plastposer som blåser avgjårde i vind i mørke. Men rev er jeg ikke redd, men de er vanskelige å få tak i. Rever er veldig redde for Den haleløse på sin side.

Her en kveld kom den haleløse og jeg spaserende nede ved Drops. Da ble jeg også litt redd, faktisk. Men det var andre som var reddere enn meg. Drops er en sånn gottebutikk med no attåt, og utenfor der står det en søppelkasse. Rundt der pleier jeg å snuse. Masse sånne som meg pleier nemlig å markere der. Jeg har med en diger tusjpenn som jeg markerer med på bakken. Hihi!!! Kødda. Jeg mente egentlig å si at jeg pleier å tisse der.

Da vi stoppet der, slengte Den haleløse en pose nedi søppelkassa. Da skjedde noe veldig rart. Først var det stille. Så hørte vi først krafsing fra søppelkassa, og jeg tittet opp. Først så jeg ingen ting, men det fortsatte med voldsomt spetakkeli kassa, noen romsterte nervøst nedi der. Jeg tror jeg aldri har hørt sånn leven i en søppelkasse før. Plutselig tittet et svart og hvitt fjes opp fra søppelkassa!!!! Det var en katt der, og den ble nok enda mer nervøs da den så meg. Jeg syntes nesten den så riktig trivelig ut. Men jeg kunne bare se den et lite øyeblikk! Det ble nemlig enda mer panisk krafsing med klør og poter da den oppdaget meg. Katten var kjempeforskrekka, og ut kom den som en pil-. Vosj, så var den nede på asfalten! Den satte avgårde det beste den kunne i retning av Kaviarfabrikken som ikke lager kaviar lenger! Jeg rakk nesten ikke å reagere, før den var borte i mørket!!!!!!!!!!!!!!! Snakk om rømling, dere!

Her står jeg og ser etter katten som budde på et sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu!

Søppelkassen er et sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Det sier Den haleløse, som har greie på boliger og sånn. Men alvorlig talt: Fysjameg, Pusekatt, det der går ikke. Uteliggere skal hjelpes. Det går ikke å holde til i en søppelkasse, og vil du ikke ha hjelp, så skal du ha det! Kanskje kan du finne litt mat nede i en søppelkasse, om noen kaster en pølsesnabb eller en smultring der! Men det kan bli veldig kaldt til vinteren! For ikke å si at noen kaster poser med bæsj i oppi kassen! Tenk om noen skulle slenge bæsjeposer eller pølsebrød inn gjennom vinduet til Den haleløse! Han hadde helt sikkert blitt nokså sur!

Katter skal være redde for meg, de, det er sant nok. Respekt for hunder er viktig, det, Pus! Men jeg begynner å lure på hvorfor den katten ble så kjemperedd da den så meg? Jeg ser jo ikke så utrivelig ut!

Kanskje jeg bør sende en melding til Kommunens hjemmetjenester? Hvertfall en bekymringsmelding til Kirkens bykattemisjon så de kan komme og mjaue med deg og hjelpe deg litt. Kanskje får du et bibelord med på kjøpet, det kan vel ikke skade?  

Om smarte mobiler og slikt på nettene

I går var vi på Leknes og hilste på broren til Den haleløse. Han er også haleløs. Han har kjøpt seg masse tegnekasser og går ute på natta i Leknesområdet og tar tegnebilder av nordlys. I natt var vi på et sted som heter Hagskaret. Der tok han masse fottigrafier av nordlyset. Nordlys er det mystiske lyset på natthimmelen. Likner på gardinen til Den haleløse og Lofotkjerringa. Men gardiner forsvinner ikke hele tida, slik som nordlyset. En kveld var vi forresten nede på Haukelandsstranda, og der fant vi to turister fra Frankrike og Kina. De fikk ikke sett nordlys i det hele tatt, stakkar. Slik kan det går for optimister på langferd.

Her ser dere meg på dagen! Før jeg dro på stjernejakt!

Den haleløse skulle finne ut om han kunne se Andromedatåken. Han vet godt hvor Andromedatåken er, påstår han. Man kan se den om det er kjempemørkt og klart. Men han ville prøve med mobilen. Han skrudde da på et mystisk stjernekart som han har på mobilen sin. Stjernekart er en sånn der tegning av stjernene på himmelen. Men dere vil ikke tro det! Stjernekartet fortalte ham da plutselig at den smarte mobilen hans alt hadde sendt melding til stjernekartet om at kompasset ikke var i orden. Det hadde ikke riktig kaliber, fortalte stjernekartet. Dermed lang nese, for stjernekartet fant Andromedatåken over alt på himmelen!!! Slikt går ikke an, kjære stjernekart. Enda verre er det at den smarte mobilen opererer på egen hånd og ringer hit og dit uten å si noe til Den haleløse!

Kanskje denne karen ringer rundt hele tida bak ryggen til Den haleløse???

Kanskje mobilen ringer rundt sånn hele tida? Kanskje den ringer til damer midt på natta og puster i røret uten at Den haleløse vet om det? Kanskje den sender slibrige meldinger hit og dit? Slibrige meldinger er slike meldinger som sier sex, sier Den haleløse, som vet alt slikt om slibrige ting og sånn. Veldig vemmelig altså. Kanskje den ringer til CIA?

Her ser dere sånne nordlysbilder som Den Haleløses haleløse bror driver og tar med tegnebildekassa si!

Broren til Den haleløse sa at han burde true med å ta ut batteriet, men telefonen vil ikke si hvor batteriet er. Men Den haleløse sier han har en hammer i verktøykassa. Blir det flere slik telefoner på egen hånd fra den smarte mobilen, da denger han løs på mobilen. Så bare pass deg, mobil!

 

Kanskje den ikke er så smart likevel? Den ble jo avslørt!!! Men om den er smart, så er det intrisant å tenke på at når vi går tur på kvelden, så er vi to stykker som er smartere enn Den haleløse! Først selveste samojedhunden meg, deretter den smarte mobilen som en god nummer to. Og til sist Den stakkars haleløse. Han har nå både meg med hale og en mobil uten hale som er smartere enn ham. Flaks for ham at vi ikke har Pus mere.

Ny Farmen-gris kommet og mye moro!

Super dag her hos meg! Jeg ble hele 8 år i dag!!! Og jeg kjenner meg fremdeles ung!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Den haleløse og Lofotkjerringa fikset en super bursdag for meg. Til og med etter at jeg ble beskyldt for å stikke av fra Den haleløse på ettermiddagsturen min. Jeg som bare hadde tenkt meg på visitt til en hannhund i nabolaget, Odin, etter turen til Fyret!!! Men så ble jeg nesten påkjørt av en bil da jeg sprang midt ut i Hellandsgata. Og akkurat da kom Den haleløse og fakket meg igjen. Fryktelig farlig av Den haleløse å rote seg ut i trafikken, stakkar. Den haleløse mener det er jeg som rotet!!! Enda verre! Hvor gæern kan han bli, tro? Lofotkjerringa bør sette ham i bånd i framtida så han ikke roter seg uti der flere ganger på jakt etter meg. - Men selv da, selv om han var i elendig humør, så fikk jeg presanger og masse moro!!! Til og med en gris fra Farmen Kjendis har kommet. Tror hvertfall han er derfra...


Her ser dere meg og en vemmelig ballong. Det går til og med an å se at jeg hadde medalje om halsen, selv om den forsvant i all pelsen min. Og ved ballongen ser dere også en av presangene, lillebroren til den rosa Farmen - grisen min! Han grynter, han også, dere! Og jeg tygger på det nye tyggebeinet mitt. 

Så vet jeg at Linda Gamlematte og Fredrik Gamlehusse har fått medaljer!! Fordi mine slektninger med hale der borte er så flinke til å springe! Litt mye mas om det der på Feis. Det syns nå jeg! Men jeg har forresten også fått medalje i dag! Nå nytter det ikke å kommer her og skryte, Fredrik og Linda! For se her:


Her er medaljen min! For lang og tro tjeneste, sier Den haleløse. Jeg er hjertens enig!!! Tenk å gå rundt og slepe på Den haleløse i mange år! Både i Halden og i Lofoten. Uten meg hadde han dødd i trafikken her for lenge siden!!! Jeg synes jeg burde få flere medaljer, jeg!!!!! Mulig det ligger flere i en skuff her???

Det som er litt skummelt med sånne bursdager, er alle ballongene. Ballongene i år smiler lurt, men jeg er litt engstelig, jeg. De kan jo sprekke! Dårlige erfaringer fra tidligere år. Det er minst like skummelt som kirkeklokkene fra kirka her i nærheten! Og dundersmellene og sprengningene fra den gjengen som ødelegger veien i Hellandsgata. For å få til veien forsøker de å sprenge husene der borte i stumper og stykker! Fysj for skumle smell! - Den haleløse hadde kjøpt en ballong for hvert år! Men han gadd ikke blåse opp alle. Nå ligger det flere ballonger på stuegolvet. Jeg tør ikke røre dem...


Jeg synes sånne ballonger er skumle, jeg! Dessuten fikk jeg nytt tyggebein. Den haleløse kjøpte det på Europris i Svullræv. Æda bæda, jeg så at du hadde med deg fra butikken, jeg!!!

Nå har Lofotkjerringa begynt å lage riskrem igjen! Fiskerne er tilbake! Og tenk, nå er det gått to uker siden Pus forsvant. Kjære Pus, jeg skulle ønske du var her. Her er kjedelig etter at du dro. Vi savner deg alle.

Men jeg har sett masse rev her utenfor og borte på Saltværsholmen. De forsøker å muntre meg opp og invitere meg. På hurtigspringing i mørket på kveldsturene. Jeg hadde nok fakket dem om jeg ikke hele tiden må dra rundt på Den haleløse. Skjerp deg, Haleløse!
 


 

DET VIKTIGSTE AV ALT

På tirsdag ble alt annerledes. Jeg som trodde Lothepus skulle på seniorsjekking igjen! Men så kom hun aldri hjem igjen. Hun var blitt så dårlig at hun ikke klarte mer. Og jeg visste at hun var dårlig. Så jeg pleide å rundvaske henne på slutten. For hun fikk det ikke til mer selv. Og jeg hadde sluttet å kjefte på henne når hun planla å stjele tyggebeinet mitt. Forresten så var ikke det nødvendig. For hun stjal ikke sånne bein fra meg, aldri. Nå er hun ikke her mer.


Her ser dere at jeg var veldig glad i Pus!
 

De haleløse pleide på slutten å gå runder rundt i leilligheten her og bære på henne og kose med henne. Jeg tror de hulket inne i seg. Pus skjønte det der og koste seg veldig da. Hun var hjertens glad i alle. De haleløse var nokså røde rundt øynene i haleløsfjesene sine da de kom ut fra veterinøsen igjen på tirsdag. For Pus hadde vært lenge hos dem, nesten 90 katteår sier Den haleløse. Hun flyttet inn hos Lofotkjerringsøsteren i Halden da hun var nokså lita. De forsøkte å finne ut hvilke haleløse som eide henne. Satte opp plakater og skrev i avisa. Men så ville visst ingen haleløse ha henne. Og da ble hun like godt hos søsteren til Lofotkjerringa, tidligere kjent som Matte haleløs. Da søsteren til Matte ble syk, kom hun til Lofotkjerringa og Den haleløse. Der ble hun i 16 menneskeår.

Den gang hadde de haleløse en samojed som hette Donald og var sånn med hale som meg. Så hadde de, mens de bodde i Sverige, en annen sånn med hale som meg, han hette Lillebror. Så kom jeg, og jeg var fra Sverige, men da bodde de haleløse i Norge igjen. Veldig rotete altså, forresten. Men Pus var jo vant til hvite samojeder, så hun brydde seg ikke særlig om at jeg kom. Sa bare morn og velkommen. Og -Jaja, jeg har sett sånne før!! Så gikk hun og spiste. Jeg som trodde hun ville bli kjempeimponert...!


Slik så Pus ut i høst! Da var hun enda sprek som ei loppe!
 

En gang hadde de forresten en som hette Ludvig. En pus det også, men han rømte da de bodde i Sverige. Han rømte visst til en prestegård der borte. Stakkaren fikk aldri hilst på meg. Skam deg!! Veldig trist å tilbringe dagene hos en kyrkoherde, Ludvig. Prekener dagen lang!!! Pus sa forresten at Ludvig var litt slem mot henne i begynnelsen, men skjerpet seg etterhvert.

Nå har jeg mistet min aller beste venn. Pus var bestandig snill og hyggelig. Hun hilste på meg rett som det var, og hun pleide å hilse med et lite, glad prriii når Den haleløse kom hjem. Når jeg lå og sov kom hun snikende og slikket og snuste på labbene mine. Det kunne kile masse!!! Den haleløse sier at noe av det morsomste med henne, var at hun pleide å ligge på ryggen til Lofotkjerringa når Matte løste kryssord i senga på kveldene. Der lå hun og mol og koste seg som en dronning! Veldig ivrig til det der da de bodde i huset til Maria haleløs. Ellers var hun veldig glad i gjester, så når det kom noen på overnatting, flyttet hun like godt inn til dem og la beslag på hodeputa!

Da de haleløse bodde i Sverige, pleide hun å jakte litt på småfugler ute i trærne. Men hun fanget aldri mus, hun lå heller foran dem og tittet på mens musene sprang på kjøkkengolvet! Litt slapt, vil jeg si! Og noen ganger skrev hun sinte leserbrev til bloggen min. Da skrev hun på Østfold-haleløs-dialekt!

På slutten var hun veldig lita, og veide bare litt over 2 kg. Men hun var veldig lita bestandig. Veide ikke stort mer enn rundt 3 kg til vanlig.

Nå har hun flyttet over til den andre siden. Jeg kan se for meg en liten, gyllenrød Pus som tittet litt forskrekket rundt seg da hun kom gjennom lystunnellen på den andre siden! Litt bekymret listet hun seg innenfor porten. Hvor er Lofotkjerringa? Den haleløse? Czaarii? Men så sto det en haleløs der som var enda mye større og penere enn Den vanlige, slitte haleløse. Den store haleløse smilte og hun forsto at han var minst like glad i henne som Matte og Husse var da hun bodde hos dem på jorden. Og han løftet henne forsiktig opp og sa «Velkommen til oss. Jeg skal hilse til deg fra Czaarii og de haleløse. De savner deg veldig, men de vil du møte igjen en gang etterhvert. Her kan du leke med Donald og Lillebror og Ludvig og kattebarna dine og familien din så mye du bare vil.» Og fra da vil hun ha det bare godt og springe rundt og ikke ha mer blodkreft og slikt vemmelig noe.

For den haleløse sier at det spiller ingen rolle om du er en liten katt som mange synes ikke betyr noe. I en av og til elendig verden er alt snudd på hodet. Det er sånne vakre og søte som henne som virkelig teller, det er så mye annet som er bare juks og bedrag, men som mange lar seg lure til å synes er kjempeviktig. For meg er hun, og du Czaarii, det skjønneste av alt, sier han.


Her kan dere se Pus hvile seg i gyngestolen til Den haleløse den gang hun var her. Han sier at mange menneskehaleløse ikke skjønner at mye av det de til vanlig synes er stort og flott i livet, egentlig er noe søppel. Haleløse blir ofte lurt trill rundt, sier han, - for det er slike som meg og Pus som er det viktigste i livet.

 

Takk, lille vennen min, for alt du gav!
 

Rømling fra Farmen dukket opp!

Nå begynner foten min å bli bra igjen, dere! Jeg har fått masse medisiner av Den haleløse og Lofotkjerringa. Både antibiotika og Nyco. Og sokker på forpotene, men det har blitt slutt på det der. For jeg mistet gummisokkene hele tida. Den haleløse sier det er ikke noen vits i det når de forsvinner så fort jeg er i snø. Her ser dere et bilde av meg etter at jeg mistet en av sokkene på Idrettsplassen.


Her ser dere tydelig at den ene gummisokken har forsvunnet. Like etter at han tok bildet, fant Den haleløse sokken min igjen! Observant gjort, Haleløse!!! Like etter det igjen forsvant begge sokkene. Hvem gidder å holde orden på slike sokker som bare forsvinner hele tida? Her må de som lager slike dumme sokker ta seg sammen! Eller så må sokkene ta seg sammen selv!!!
 

I går var jeg med Den haleløse til mitt favorittbesøk. Nemlig en haleløs som har vært eid av samojeder før, på Leknes!!! Det viste seg at det dukket opp en kar som sa han var en rømling fra selveste Farmen der!! En rosa gris som er spesialist på å grynte. Veldig skremmende grynt, dere! Nå har jeg fått den med derfra. Den sier den ble lei av livet på Farmen og haiket nordover!!! Og jeg som ikke ante at det fantes griser, på Farmen!? Stakkaren har ikke en gang et navn, men jeg kaller ham Pinky. Litt skummelt kanskje -  kanskje kommer  han der Grøfte Grav? For å hente ham tilbake Farmen?!


Her ser dere bilde av meg og rømlingen fra Farmen! En veldig rosa kar  som frykter for at Grøfte Grav skal komme og hente ham tilbake til kjendisgjengen på Farmen! Men jeg skal passe på ham!!! 

 


Kanskje han likner litt på Nasse Nøff, tro?

Og så har jeg oppdaget et bilde av slektningene mine som springer i spann! Det har jeg også gjort en gang!!! Men her ser dere at de er litt labre, for de var borte et sted sist helg, og da ville de ikke tilbake til Grästorp og Gamle-Matte og Gamle-Husse! Men da kan de bare komme til meg her oppe. Masse snø her innimellom og så løper vi her også!


Her ser dere samojedfamilien min fra Grästorp. Litt slacke har de blitt. Kanskje de er luta lei av å springe i spann og heller synes at Linda og Fredrik skal springe foran  mens de kan sitte bakpå i sleden? Litt rettferdighet skal det være i verden?

 

Snart kommer jeg tilbake med mer nytt om Lothepus! Og Den haleløse, som har diktet en ny sang i søvne om natten. Veldig rørende sang!!! Og - Nå nærmer vi oss bursdagen min mer og mer! Tampen brenner!!!
 

Lothepus blir stukket hull på!



Jeg digger snø, men ikke mild orkan!!!!!

Jeg har fått nye gummisokker som jeg av og til bruker. Når den haleløse husker det. Og av og til får jeg en liten dash med spray på foten. Dessuten en potesalve som Den haleløse masserer inn i foten min. Jeg blir helt salig av sånn massasje. Veldig stilig med egen massør. Snart kan jeg begynne med fitness igjen! I dag har jeg alt vært ute i skikkelig snøvær, og jeg skal sikkert flere turer ut i morgen! For nå snør det igjen her!!! I går regna det, og dagen før der igjen snødde det, og dagen før det igjen regna det ... Hva driver værprofethaleløsene egentlig med?


Så er det snø og så er det ikke snø og så er det snø og så er det ikke snø.... Hva driver værhaleløstispa med????
 

Her går dagene fort. I går hadde værhaleløsetispa på NRK meldt orkan. Den haleløse sov knapt på natta før denne dagen. Lofotkjerringa, tidligere kjent som Matte haleløs, tok det som vanlig nokså rolig. Det ble bare en mild orkan, 8 - 10 meter pr. sekund! Den slackeste orkanen i manns minne!!! Skal det være orkan, så skal det være orkan!!! Minst 1000 meter i sekundet, synes jeg. Den slappe haleløse synes det var greit at værmeldertispa bommet. Vanlig Turafinn holder lenge, sier han!

Turafinn er sånn værmonster som loføtter skremmer hvalpebarna med om de ikke er snille. Veldig skummelt monster, tror jeg. Noen foretrekker forresten å skremme med ugla eller noe annet fælt!!!

Lothepus har forresten kommet hjem fra Seniorsjekking. Ikke noen ny venn for Pus, men en slem forbinding på foten. Stakkar, det viste seg at Seniorsjekking var Seniorsjekk! Og hun som var så romantisk før hun dro. Tidenes nedtur! Veterinøsen stakk hull på henne! En skikkelig vampyr som skulle finne ut om Lothepus har noen sykdommer. Det tok to dager før Lothepus var i form igjen! Den haleløse var helt fra seg etter undersøkelsen. Han har angret seg veldig, sier han. For at han tok Lothepus med dit!


Lofotkjerringa fikk rødt gress til bursdagen sin! Stilig! Snart har jeg også bursdag!!!
 

Lofotkjerringa har forresten bursdag i dag. Hun har fått en sånn kvast med rødt gress fra Den haleløse! Så hun er kjempefornøyd. Haleløsdamer liker sånt rødt gress, de! Lurer på hva jeg vil få på min bursdag på Valentine's day?

Lothepus på seniorsjekking!

Dagene går og nå har vi godvær, dere! Og; Lille Lothepus skal på seniorsjekking på tirsdag. Jeg vet ikke helt hva det der er. Sikkert en slags blind date? Det blir spennende for den lille pusen, som ikke har vært på date på lenge. På sine gamle dager skal hun forsøke å finne kjærligheten på nytt!!! Jeg ønsker henne lykke til med å finne seg en venn. Skulle ikke være noe problem. Kanskje hun kan finne han der som var storbondehaleløs på Farmen sist uke? Kanskje han der øksekasterhaleløsen Jarl?


Her er bilder av den  ivrige sjekkepusen!
 

Den kjedelige haleløse mener at det er en forskjell på seniorsjekk og seniorsjekking. Det første er at sånne dyreklinikkhaleløse skal finne ut om du for eksempel er blodfattig på dine gamle dager. Mens det andre er at du forsøker å finne en skikkelig gammal gris (eller pus) du kan være kjæreste med før demensen tar deg. Og du må på gamlehjem. Men den haleløse har nå en skikkelig syk fantasi. Huff.


Her er jeg ute og jogger i snøen på idrettsplassen! Tut tut, her kommer jeg!
 

I dag har jeg vært ute og løpt i snøen på idrettsplassen. Litt for masse snø, dere. Aldri er det orden på tingene! Men det var moro. I går prøvekjørte jeg de nye potesokkene mine. Men tror dere ikke at jeg mistet den ene!!!! Den haleløse hadde slurvet med snøringa!!!


Her er jeg med de nye sokkene mine! Gummisokker! Men jeg har alt mistet den ene av dem!!
 

See you!

 

Pus skifter navn til Lothepus!

Januar kan være en ganske kjedelig måned, dere! Masse snø og storm og sånn. Men jeg og Pus har funnet botemiddelet.

Jeg og Pus driver for tida og titter på Farmen Kjendis. Veldig spennende saker, dere! Særlig tvekampen mellom Aylar og Kari Jacquesson. Pus levde seg veldig inn i tvekampen, og har nå begynt å trene på å løfte kattemelkflasker i stedet for melkespann! Snart er hun kommet til 9 minutter på strak arm! Dermed setter hun superrekorden til Aylar ut av kraft!


Pus ligger nå i hardtrening med å løfte kattemelkflasker, kan Czaarii nå avsløre. Snart ryker kanskje rekorden til Aylar?

- Jeg vil sette en rekord som skal stå lenger enn Knut Johannensens 15,46,6 i Squaw Valley i 1960, sier skøyteinteresserte Pus til meg når hun trener. Hun har tegning av forbildet Aylar Lie over senga si på katterommet sitt! Hva gir dere meg?

Men hun er litt skeptisk mot Aylar også. - Kanskje hun har dopet seg med astmamedisin eller noe, sier hun megetsigende. - Det vil i så fall gjøre det enklere å sette ny rekord. Rekord uten ventolin og forstøverapparat må telle mye, sier Pus.


Kanskje Aylar brukte astmamedisin, sier Pus megetsigende.... (Foto: VG)
 

-Pus er nå blitt 18 år, sier Lofotkjerringa i en kommentar til det kommende rekordforsøket. -Det svarer til 88 år i menneskeår. Tenk om Kari Jacquesonn hadde vært 88 år! Eller Kuppern?! Verdensrekord i kattemelkløfting satt av en 88-åring er helt utrolig!

Tenk at Pusen vår nå nærmer seg 90 år! Vanvittig! Men hun ligner jo mange andre gamle damer på 90 som sitter på gamlehjemmet og ser TV døgnet rundt.

PS: Det siste påfunnet til Pus er at hun nå vil skifte navn på sine gamle dager. Nå vil hun ikke være Pus eller Pusi mer!

-Jeg vil hete Lothepus fra nå av, sier den ivrige Farmen- og Fjorden Cowboys-titteren!

||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||++++++++++++++++++++++++++++++++
Her et privat bilde av den nye Lothepus!
 

Jeg lurer på om Pus har godt av all den Farmen-tittingen sin. Hva blir det neste? Jeg kommer tilbake med en ny rapport snart om (Lothe-)pus en av dagene, dere.

Til minne om Igor the Dog!

Igor the Dog er ikke mer. Igor kom til Henningsvær som godt voksen, sammen med svenskehaleløsene sine. Det er litt trist at vi er blitt en svenske mindre i Henningsvær. Til gjengjeld er den nye Loke hos de svenske haleløsene også svensk opprinnelig. Men han snakker ikke så mye svensk lenger. (Snakker egentlig ikke så mye.) Det gjør forresten ikke jeg heller lenger. Tyvärr!

 


Slik så Igor ut når han lekte spion! Med skumle solbriller!
 

Igor var en trofast sjel av en irsk setter. Han var nokså storvokst av seg. Når han slingret i vei på sin typiske Igor-måte, var han lett å kjenne igjen. Ofte kunne man se ham komme fartende med en burk (en brusboks eller en ølboks) i munnen. Den slapp han helst ikke fra seg. Bortsett fra om han møtte meg og jeg hadde le petit. Ellers ikke. Han var veldig stolt av at kunne bære burker. Jeg tenker han så litt ned på meg som ikke bærer burker. Jeg gidder nemlig ikke slikt. Men jeg er for alltid imponert over Igor! (Det eneste jeg bærer rundt på, er tørrfisk som jeg finner. Eller døde mus. Jeg tror Igor foretrakk burker.)

Han hadde veldig peil på i hvilken ficka (lomme) den haleløse til enhver tid hadde frolicsen sin. Det var aldri godt å si hva han likte best: frolicsen eller meg. Men han pleide å få godis av Den haleløse. Den haleløse sier at han likte Igor veldig godt. En ordentlig søtnos.


Noen tror at Igor drev handel med haleløsklær. Det gjorde han slett ikke. Denne karen på bildet er slett ikke Igor som jeg kjente. Det er den Igor som driver klesaffär i Göteborg!
 

Det morsomste minnet er fra da han skulle lete etter meg. Det var  i vintermørket for noen haleløsår siden. Jeg sprang rundt og jagde katter i mørket borte ved Losjen. Men Igor var langt fra perfekt når det gjelder å lete. Det viste seg at han var mørkredd. Han turte ikke å springe langt vekk fra lysmastene der borte! Mørkeredde letemannskaper er helt håpløst. Han fant meg ikke, for jeg var lengre borte. Men det er tanken som teller, og han ville virkelig lete etter meg. (Jeg tror forresten Fant også er mørkeredd. En schäfer. Der kan man se!)

Et godt, gulligt hjerte er veldig bra å ha, Igor. Selv om det ordentlige kroppshjertet ditt ikke var så bra på slutten. Men du var en vennlig og trofast sjel og det er det som teller. Du finnes i hjertet mitt for alltid. Den haleløse sier du finnes i hans hjerte også. Vi tror du springer rundt på store sletter over skyene med burker i munnen. Og er frisk og rask der du er nå, sammen med familien og alle kompisene dine.

Fysj for finsk griseprat!!!


Kjører finske busser rundt med griseprat på sidene?

Fysj for finsk griseprat! «Kukkolan Bussit»! Har dere hørt maken, dere? Den haleløse er kjempesjokkert! Jeg - med hale - er like rystifisert. Tenk å kjøre rundt på veiene i en slik buss. I vårt samfunn er vi vant til mye! Men dette!!! Veldig vemmelig og fryktelig!

-Vi bare må ta bilde av dette her, sa Den haleløse da vi så bussen i går kveld. -Jeg tror det betyr «Kukk-Olas Busser». Sier han. K-ordet betyr nemlig haleløstissefant. Det synes jeg er så vemmelig at jeg nå bare kaller bussene for K-Olas busser.

Jeg lurer veldig på hvem Kukk-Ola er. Og hva han har gjort for å få det tilnavnet! Den haleløse sier at det kan være en kar som spilte i finsk TV-teater da han var ung. Kanskje sønnen til den karen. Masse griseprat på finsk TV da.  Veldig vanlig i sauna og i snøen i skogene. Men finske busser har til nå vært helt uskyldige. Masse seter med vanlige finner på ferie. Men kanskje Kukk-Ola bare har fått et slikt tilnavn og også kjører vanlige busser Håper han ikke drar til Skipagurra, hvertfall.

Nå vet dere det. Hva de driver med på K-Ola sine busser vet bare K-Ola og hans haleløse passasjerer. Men se opp! Den K-en i logoen varsler mye mistenkelig, dere!

Fysj for griseprat, sier jeg!

Masse misforståelser i Værret!

For noen dager siden kom jeg fartende nedover Dreyers gate. Tilfeldigvis stoppet jeg ved den nye butikken til Lofotkjerringa. Men akk o ve! De fine røde støvlene hennes!!!! Noen slemminger hadde puttet solsikker ned i dem.


Slemt å putte solsikker i Lofotkjerringas støvler!

Slikt går ikke an, dere! Støvler er støvler. Haleløsinger bruker dem for å holde vannet ute. Ikke for å putte planter oppi. Hva skal Lofothaleløskjerringa nå bruke når hun skal til Gimsøya for å stjele tang? Veldig usunt å gå barbent i kaldvannet fra Nordishavet! Hun kan bli fryktelig syk av slikt! Kan få både tub, tæring og brokk!!!

Slikt er tegn på at det står dårlig til i Henningsvær, dere! Folk er totalforvirra og planter solsikker i støvlene sine. Hva blir det neste? At man drar båtene sine på land, kanskje?????

Men jeg har oppdaget at så galt er det blitt her! På søndagstur i dag avslørte jeg det hele. Borte på Banhammaren drar folk båtene sine på land og planter blomster i dem! Et lite tips til forvirrede sjeler: Båter + sjø = sant! Stemorsblomster og slikt hører hjemme i potter! Eller bed!


Misforståelser er det masse av i Henningsvær. De putter blomster overalt!!!

På andre sida av veien der borte lissom ligger det flere båter i gresset. Galskap! Alt tidlig begynte haleløsinger ellers i verden å skjønne at båter passer best i vann. Bare pensjonistbåter som den til onkel Kurt skal være på land. Den skal i barnehage! De små haleløshvalpene forstår ikke at båter skal være på vannet. Best de ikke kommer på idèen før de kan svømme!!!

Jeg foreslår kurs for forvirrede haleløsinger. Første temakveld: Hva gjør vi med røde gummistøvler? Tips: Bort med solsikker! Andre temakveld: Hvorfor har vi så masse vann her? Tips for båteiere Jeg kan forelese om ingen haleløsingsspesialister melder seg!.

Nå går det mot slutten på turistsesongen. Den haleløse har forresten hjulpet masse turisthaleløse i sommer. På Lofotkjerringas bekostning. Mens Lofotkjerringa var og passet barnebarn i Halden, solgte han nemlig alle såpene hennes til turisthaleløse som ikke hadde bada på en stund! Hun ble selvsagt kjempesinna da hun kom hjem og det ikke var en såpe å se i huset her. Han luktet fryktelig svette da hun kom. Han skal være glad hun har lagd mer såper i butikken sin. Men ikke får Den haleløse stå i butikk mer!


Her er jeg mens jeg oppdager masse misforståelser i Værret!

Akkurat nå driver han og forfølger meg med pelsbørsten! Best jeg stikker!!!!

 

Jeg sparker gress på Riksrevisoren!

Jeg skriver sånn som popstjernene: Kjære bloggleser, stakkars deg som ikke har fått lest noen nye blogginnlegg på en stund. Men det har skjedd så mye og karrieren går rett oppover! Bla bla bla. Vov vov vov.



 

Siden sist, som er mange år siden, har det hvertfall skjedd mye. Jeg traff f.eks. stortingspresidenten Perkristianfoss haleløs cirka ved Klatrekafeen. Jeg gikk tur med Den haleløse på slep. Perkristianfoss, han som nå er riksrev... jaja, noe fint noe. Sikkert astronaut eller agronom eller noe veldig stilig. Han var her fordi partisjefen hans, haleløsminister Erna også var her cirka da. Et par menneskeår siden = 14 hundeår siden! Tror dere ikke jeg greide å sparke gress på de fine skoa hans da han kom promerende nedover veien i fotsid frakk midt på sommeren! Den haleløse synes IKKE han så blid ut, men det var bare et hendelig uhell. Kjære Rikshaleløs, ikke straff meg for hardt med bokettersyn og sånn! Det VAR et uhell, selv om de fine skoa dine og buksene ble litt preget.

Typisk at slikt skulle hende meg. Men jeg har hatt nok med å kjefte på haleturister her i sommer, så jeg har hatt annet å tenke på. Her kommer de slepende på sine haleløse. Uten å se at dette er mitt territoritorium. Da blir det som det blir. Send søknad, sier jeg bare, så får vi se. Lofotkjerringa har innredet en butikk i sentrum. Der holdt jeg vakt en stund. Men det ble for anstrengende med alle de haleturistene som kom og provoserte meg. Inferno!!!

Pus har sluttet å rømme. Det er jo en god side ved henne. Det er anstrengende å drive og lete henne opp hele tiden. Men hun er blitt en gammel dame og litt masete. Selv jeg ser den! Remjer etter mat hele tiden. Eller for å bli klødd på magen av Den haleløse på spisestuebordet! Snakk om å være storforlangende. Meg hender det rett som det er at han klør på magen MED KLØPINNE! For han påstår at han ikke rekker ned på golvet med haleløsarmene!

Mer i neste nummer!

 

Dagens heltinne!

Hva hadde verden vært uten oss samojeder? Sikkert uten katter! Hvem andre enn meg fant Pus under redskapsboden til Trollungan i dag? Hvem andre? Ingen. Det var meg. Her ser dere beviset på at Pus er kommet til rette. Jeg ba Haleløse om å ta et foto, en sånn tegning med et sånt apparat, av henne. For å ha bevis. Her ser dere det:


Denne pusekatten var forsvunnet. Veldig stor ståhei for et lite katteskinn, vil jeg nok si. Men jeg reddet dagen for Lofotkjerringa, også kjent som Matte haleløs. Jeg både luktet og hørte at Czaaraa hadde gått i dekning under et bittelite hus i nærheten her. Drøye 15 meter fra utgangsdøra. Husk at om du skal forsvinne flere ganger, så forsøk å gå litt lenger vekk enn det der! Jeg skal nok finne deg igjen uansett, Pus...

Hva gir dere meg? Ung pusekatt forsvunnet. Søndag kveld skjedde det forferdelige. Pus lusket ut mens Matte haleløs dro ut med papirsøpla. Ingen la merke til at hun ble borte. Bare jeg hadde mine mistanker. Men hva kan man vente av de halvtomsete haleløsingene. Ingen ting, spør du meg. Jeg tror først hun kom seg ut i gangen. Og så kom sikkert Snorre, nabokattegreia her, og jaget henne videre ut. Den gjellmonsen er nemlig revirbevisst. Tåler ingen ting. Dermed var Pus ute i friheten for første gang omtrent, siden vi kom til Værret igjen. Men tenk, nå var Pus ute i en verden hvor revene hersker. Og selvsagt Snorre. Men han leker med rever! Snakk om å være dust, ass. Så Pus så seg nok nødt til å gå i skjul under redskapsboden til Trollungan. Trollungan er en sånn plantasje for menneskehvalper. Massevis av dem. Men tenk hvor sulten og tørst Czaaraa ble, dere. Ikke noe whiskas og ikke noe kaldt vann å drikke fra hundeskåla mi heller. Og sist natt var det fryktelig kaldt. Hundrevis av kuldegrader, tror jeg. Tenk på den arme og forsvarsløse kattefilla i den kulda, dere. Da hun skulle gå inn igjen, så var døra lukket igjen.

I går hørte jeg henne og luktet henne. Men Matte skjønte selvsagt ingen ting. Men i dag var Matte så fortvilet at hun kom på kjempeideen. "Finn Pus", sa hun til meg. Haha. Hun heter ikke Finn Pus. Hun heter kanskje Czaaraa Pus eller noe. Men jeg tror Matte mente at jeg skulle finne katten. Som sagt så gjort. Slike med hale som meg er eksperter på å finne ting og saker og katteskinn som er blitt borte. Har man nese og luktesans, så er slike småting enkle å løse. Vi spaserte rett over veien, og der forklarte jeg Matte at det både luktet og hørtes katt. Men den katten er ikke mye oppvakt, dere. Hun kom ikke fram frivillig, så Matte matte flytte noe plank og ligge på kne for å få fatt i henne. Mer forskremt katt skulle dere ikke sett! Men matte tok tak i pelsen hennes og dro henne fram. Så der var hun, drøye femten meter fra utgangsdøra vår. Snakk om rømling, dere! Snakk om forsvinningsnummer!!! Nå ligger hun på senga, dere. Sammen med gjesten vår, Ann Kristin fra Halden.


Her ser dere et fint bilde av meg, med et lite katteskinn i bakgrunnen. Czaaraa er nå kommet til rette, etter min inngripen!

Synes det er kjempestilig å være dagens helt. Alle beundrer nesen min, som er så følsom for kattedufter. Men alle lurer også på hva den kattefilla egentlig har levd av og hvordan hun har holdt varmen i kulda her. Nå flyr hun rundt her og jamrer seg. Hun forteller masse, men det er ikke mange som skjønner helt hva hun sier. Jeg gjør jo det, men jeg vil ikke fortelle alt.


Her et lite bilde av dagens store heltinne. Hvem andre enn meg!!!!

Egentlig er jeg kjempeglad for at Pus er tilbake. Familie må man ta vare på. Selv om de har en unaturlig rød farge i stedet for hvit pels. I dag satt Matte haleløs og koste med kattefilla etter at hun kom til rette. Da tok jeg det fineste jeg har, nemlig tyggebeinet, og gikk bort til dem og dyttet beinet bort til Pus. Hun har lenge vært svært misunnelig på meg for det fine tyggebeinet. Monsterbein for Katter, selvsagt, som synes likt er stas. Fins ikke tyggebein for delvis tannløse gamle kattedamer. Men til vanlig får hun ikke komme mer enn en meter fra tyggebeinet. Før jeg kjeppjager henne. Men nå var det annerledes. Nå slikket jeg Pus omhyggelig. Så redskapsboddufter og slikt skulle forsvinne og hun bare skulle lukte sikkel fra munnen min. Pus var enda litt forskrekket og stakk ikke sin vei engang. Til vanlig liker hun ikke at jeg bader henne. Hun trengte vår betingelsesløse kjærlighet. Matte haleløs ble så rørt at hun felte noen tårer fordi jeg forsøkte å fortelle at jeg er glad i det katteskinnet, jeg også. Men slik er vi samojeder. Pus skjønte hva jeg mente.

Nå går hun rundt her og forteller om hvor fælt det var å ligge under skjulet i haleløshvalpplantasjen her. Men jeg er dagens helt. Alle synes jeg var kjempeflink. Linda og Fredrik har til og med sendt hilsener på Feis. Har noen forresten tvilt på mine egenskaper som katteleter? Nå bør all tvil være borte. Er det flere savnede katter rundt her, så skal jeg nok finne dem også. Men det er mulig jeg jager dem bort herfra i stedet. Til Pus vil jeg si: Om du stikker av flere ganger, så prøv da å komme deg lenger av sted enn 15 meter og 38 centimenter. Uansett så finner jeg deg nok!

Puseklem fra Czaarii!

 

Livstegn! Rosablogger!

Bare et lite livstegn fra .... Værret igjen! I'm back again, på bloggen og i Værret.  Jaja, jeg har lagt om til rosa. Både på bildet fra Værret og av meg selv! Aner ikke hvorfor vi er her igjen. Værret eller ikke Værret, that's the question, som Den haleløse pleier å si. Men Svullræv er historie. Musejakt innendørs er historie. Rago husker jeg knapt igjen lenger. Nå går jeg turer  på moloen og springer løs på idrettsplassen og Engøya igjen! Og leker med Teddy og Oscar igjen! Men jeg har skrivesperre for tida, så det hender at jeg ikke klarer å fullfør     setn   eng. 

Jeg og Den haleløse driver forresten og trener nå, går til Festvåg og av og til til Rørvika. Kult!!!

Her ser dere selveste meg:


Her leker jeg med en plastkule på Gimsøystranda! Masse supre kuler der!!! Bildet er fra i sommer. Da var det knallvarmt her. Så jeg vurderte nesten å bade i havet her. Men bare nesten!!!!!!!!!!!!!!

Om jeg gidder, skal jeg forklare litt mer. Om at Matte Lofotkjerring skal være med på Forhjulseventyret i høst. Og om at det er kommet flere nye firbente her. Med pels. 

 

So long, Frank Lloyd Wright!

 

 

Den haleløse klør hjemmemusa på magen med kosten!

For en stund siden hørte Den haleløse, Lofotkjerringa (tidligre kjent som Superbestemor) og jeg noe rart. Først sa det bang! Så hørte vi masse krafsing. Da vi skulle undersøke, var det ingen musefelle i skapet lenger. Musa hadde stjålet fella!!! Med seg fra benkeskapet og bak vaskemaskinen! Slemt gjort å stjele musefeller, frøken Hjemmemus! Man skal gå i musefeller, ikke stjele dem. Dermed ble det oppvask! 

Den haleløse og Lofotkjerringa bestemte seg! Nå skulle vaskemaskinen fram! Hjemmemusa holdt et svare spetakkel bak vaskemaskinen. Kanskje musefella satt fast i foten dens. Eller noe annet ekkelt. Dermed tok de ut kontakten og halte maskinen fram fra under benken! Der fikk de syn for sagn! Musefella lå henslengt i et hjørne! Og bak der, der var det en mus. Kjempelita! Bitte lita, klint opp mot hjørnet!!! Den så veldig død ut. Klint inn i hjørnet med lukkede øyne. Det virket som den enten var død eller at den ba en bønn til Vårherre!!!

- Den må jo være dau, mente Den haleløse. - Neinei, sa Lofotkjerringa. Så tok Den haleløse kjøkkenkosten i handa og klødde musa forsiktig på magen. Han tenkte at det ville nok raskt avklare saken! Det gjorde det! Dermed satte spetakkelet igang for alvor!!!


Her ser dere hjemmemusa vår, slik den var da den liksom spilte død. Men vår mus lå i hjørnet! Og den drakk ikke husets vin heller!!!

Musa likte nok ikke å bli klødd på magen. Plutselig var den ikke død lenger. - Et mirakel har skjedd! Fantastisk!!! skrek Den haleløse. - Den bare prøvde å lure oss, sa Lofotkjerringa. For musa var med ett på beina, og pilte unna hjørnet sitt. Den haleløse bestemte seg for å myrde den og langet ut med kosten. Men han var ett tidels sekund for sein hver gang. Bom! Bom! Bom! Musa pilte i stedet ut på golvet og mot et rørhull fra benkeskapet og ned til underetasjen! Den haleløse var flere ganger i ferd med å ta den!!! Han slo og dunket med en vedski fra fyringsveden!!! Jeg syntes det var kjempeartig, men klarte ikke en gang å bjeffe! Luringen var mye raskere enn Den haleløse. Om den hadde blitt skadet av fella, så var den ikke opprådd. Plutselig forsvant den nemlig ned i rørhullet og vips var moroa over!!!

Nå sitter den sikkert i et hjørne i menighetssalen. Den er forresten ikke i bruk for tida. Der er det sikkert deilig å feriere nå!!! Det står noen musefeller der, men nå vet den jo beskjed, musa! Bare å holde seg unna. Hvis den ikke går i fella, men passer seg for den, skal alle om et år få feire påsk' igjen!!! Dèt har jeg hørt!  Sikkert herrens glade dager for Frøken Hjemmemus, som er uten en fot eller noe! Men som har friheten! 


Her kan dere se hvordan musene har det i menighetssalen under oss! De mesker seg med pepperkaker og pølser! Veldig glade for å komme seg unna Den haleløse og kosten hans! For ikke å si vedkubben hans! 

Jaja, musene skal ikke føle seg trygge så lenge jeg er her. Pus kan de derimot bare drite i. Hun bryr seg ikke!!! 

Til sommeren skal vi sikkert flytte herfra igjen! Sikker tilbake til Værret eller noe. Men nå kjenner jeg at det ikke er lenge til sommeren! Vår i dag! Så derfor slutter jeg denne gangen med noe helt annet enn mus! Nemlig et sommerminne fra Gimsøya:




Torsdag kveld fra Nybyen! Eller: Nytt fra Herr Klumpeduns sitt rike!

I kveld traff  jeg en dame i bil.  Damen skulle kjøpe samojed. Hun sa det. Hun sa ikke at hun skulle få en ny sjef i huset. Men det er det det betyr. Vi samojeder ruler!!! En kennel på Lillehammer som heter Zicata, tror jeg det var. De skal få småtassen til sommeren. Damen lurte på om jeg var samojed. Dessuten mente hun jeg var vakker og hadde fint ansikt. Du verden, så klok den damen var! Barna i baksetet strakte fingrene ut av vinduet for å kose med meg. En ting er sikkert: Blir den nye hunden så vakker som meg, da har de gjort et kupp!!!!!!

Nå blir det altså enda  flere samojeder her! Det trengs flere, for Theo, Tundra, Milo (i Åvika) og jeg har hendene fulle! For ikke å snakke om de i Kabelvåg. Stakkars dem som bor i Kabelvåg, ass.

I kveld gikk jeg tur med Den haleløse i bånd. Rundt i Svolvær sentrum. Det fins knapt noe sentrum her, men men. Hva kan man forlange av en by, da? Skal den kalle seg by, så bør den jo ha skyskrapere. Her har de bare en geit. Men da vi var på vei hjem, så jeg en bitteliten kirke! Den ligger nær asylmottaket. I den bittelille kirka går det sikkert noen bittesmå mennesker. De har sikkert en bitteliten gudstjeneste! Og den bittelille presten holder en bitteliten preken.Kjempekort, har jeg hørt. Det er jo veldig greit, forresten.Enda greiere at de bare har et bittelite orgel som spiller et bittelite postludium. Deretter går den bittelille menigheten hjem.


Her ser dere den bittelille kirken! Med den bittelille presten!!!

Det viktigste som har skjedd i det siste? Jeg har vært i Herr Klumpeduns sitt rike noen ganger. Han regjerer veldig der. Da jeg og Den haleløse var oppom etasjen hans, mens Lofotkjerringa mikset riskrem og vasket fiskere, så besøkte han oss. Han var på dossen der mens vi sov litt middag. Hvertfall jeg. Jeg måtte ut og titte, men ingen å se. Derimot masse å føle. Omtrent som i Åndenes makt på TV. Straks jeg kom inn på doen, kjente jeg at her var det tungt. Jeg fikk nesten ikke puste. Det bodde en mann der. Han hette Herr Klumpeduns, sa han. Fortalte forresten at han pleide å stjele potetskrellere på Velferden! Han syntes ikke om at samojedhunder kom opp på doen han hadde brukt i sin tid. Han hadde nemlig vært postmester der, sa han, for Velferden var postkontor for mange år siden. Men en gang hadde ikke posten kommet fram. Han ble så trist at han strøk med av det. Snakk om pliktoppfyllende spøkelse. Men jeg hjalp ham over terskelen, jeg. Noen kraftige bjeff fra en samojed skremte ham tvers over, så nå gikk han inn i lyset. Tror jeg, hvertfall. Kanskje jeg bare drømte noe av dette her. Men at herr Klumpeduns var der og stakk av med musa til dataen til Den haleløse mens han snorket middagshvil, se det er helt sikkert!!!! Musa kom ikke til rette før neste dag. Egentlig har jeg respekt for deg, Herr Klumpeduns! (Ikke bli sinna for bloggen min!!!)


Her ligger jeg, våt og bustete etter en ublid tur ute i uværet i Værret! Like ættepå fikk vi besøk av Herr Klumpeduns! Eller Spøkelseskladden, som Den haleløse pleier å si! Kjempemodig av meg å ligger der så avslappet mens Herr Klumpeduns regjerte i gangen der!!!

 

 

 

Musejakt!

Tro det eller ei!  Det har dukket opp ei mus her! Egentlig har jeg skjønt lenge at det har bodd noen her som ikke har betalt for seg. Lofotkjerringa har også hatt sine mistanker. Jeg drev jakt i går alt mens Den haleløse, Husse, var ute!!! Jeg måtte endevende hyllene til Lofotkjerringa for å finne den. Enda klarte jeg det ikke. Men i dag klarte jeg endelig å fange den rakkeren. Den haleløse sov middag mens jeg var på jakt. Jeg rotet utover en del av snusboksene til Lofotkjerringa, tidligere kjent som Superbestemor. Spør meg ikke hva hun bruker snusbokser til. Det sier jeg ikke, men jeg kan røpe at hun ikke snuser noe særlig. Greia er at musa har bodd bak en boks med snusdåser!!! Men da jeg begynte å sjekke snusboksene, ble stakkaren skremt! Og vips, så hadde jeg den. Det viste seg å være ei spissmus. Supert!!!! Nå ligger stakkaren i søppelkassa utenfor her.


Her kan dere se at jeg har hørt muselyder og ligger og spekulerer på hvor musa har blitt av !!!!!

Musejakt er egentlig ganske spennende. Lille Pus, Czaaraa, hun liker ikke musejakt. Men hun er spenna gæern. Hun lå på kjøkkengolvet på Gibberød og tittet på mus som lekte seg! Det forteller Den haleløse og Lofotkjerringa, for de så det nemlig. Enda Pus hardnakket benekter det i dag. - Man må titte der man hører lyder fra. Og så må man ikke gi seg. Og man må hvertfall ikke tro at det er ørene  som spiller en et puss. Man kan godt slenge saker og ting som står i veien for jakten, ut over golvet. Ikke bry deg med slike detaljer.

Noen haleløse er kjemperedd mus! For eksempel fins det mange som klatrer opp på bord og stoler når de ser mus. En gang var det mus på en balkong i fjerde etasje i ei blokk i Halden! De mesket seg med pizza som de haleløse hadde lagt ut i kulda i stedet for å legge i frysen. Kjempetabbe! Men mora til Lofotkjerringa kom og satte opp musefelle. Så fanget de musa og dengte den i hodet med en trekubbe til den døde. Det var det bestemor som gjorde!!! Nådeløs  dame, får'n si!!!!! 


Her er dagens fangst! Jeg måtte fange den, ettersom Pus, Czaaraa, lider av musevegring!!! Men fysj, Pus! Husk at musejakt er en sak for katter!!!

Jeg spekulerer litt på om det kan være mus i kirka under oss. Det kan være!!! Det pleier å være mus i gamle trampeorgeler. Men her nede har de ikke noe orgel i det hele tatt. Kanskje det bor noen i pianoet der nede. Jeg kan sjekke der også, om han pastoren vil pastorisere meg til jobben!!! 

 

Bursdag!!!

Sorry, folks, for at jeg ikke har hverken blogga eller bløgga på en stund. Men det ER liv i meg! Veldig mye, forresten! Jeg har holdt fortet alene. Mens de haleløse har vært på besøk hos Linnea og Isak i Halden. Men nå er det min tur!!! Jeg blir i dag 35 år, sånn cirka 5 menneskeår. Dere skjønner det sikkert. For oss på fire med pels går sola sju ganger fortere rundt jorda eller omvendt enn for de haleløse. Dermed har jeg igjen bursdag. Her har dere meg:


Her ser dere selveste meg, samojedhunden Czaarii! 

I dag har jeg fått bursdagskort (og valentinerkort)! Og tyggebein og hilsener på Feisbukken til Lofotkjerringa. Som nå forresten igjen er blitt Lofotkjerringa! For hun er på Velferden i Værret igjen!!! Og mater fiskere med riskræm og rødsaus! Sammen med Vidar kanonfotograf! Noen netter skal hun overnatte i en leilighet på Velferden, så hun slipper å kjøre seint på kveldene om det er snø ute. Hvis Spøkelseskladden - herr Klumpeduns, han med potetskrellerdilla - på loftet dukker opp og spøker for henne, så skal hun banke i taket til ham, så han holder snavla og slutter å humpe rundt der oppe! Dreyergården har nemlig noen spøkelseskladder for å skremme fiskerne til å være snille! -

Veldig hyggelig med litt oppmerksomhet, selv om jeg savner presang fra flere av mine kjente!!!!!!!!!!! - Tenk at jeg begynner å dra på åra. Men det kommer stadig haleløse bort til meg og sier at jeg er kjempevakker! Linda, jeg har ikke akkurat blitt mindre vakker siden jeg dro fra Linköping. Den haleløse sier at jeg hadde blitt champion om jeg og de hadde villet. Men de sier at de har redda meg ut av den der utstillingsdilla som mange halleløse lider av. Likevel, jeg er meget vakker uansett.


Hvor er det blitt av presangene fra Samojedkunstneren, fra Trude i Værret, og fra Jørn og Ann Kristin i Halden? Spesielt tips: Tørrfisk!............................. Bursdagskort med ballonger synes jeg er kjempekult. Jeg sender samtidig en hilsen til alle i slekta med det fine kortet jeg fikk i dag! Spesielt til Celsius, Chanuq, Nikki, Chomsky, Nimbus og Coda!!! - Spesiell hilsen til Chomsky, som er blitt berømt i språkvitenskap, sier Den haleløse! Superskarp kar!!!


Dette er noe av det jeg alt har fått!!!!!!!!!!!!...

 De haleløse har forresten vært og kikket på hus i Værret, men foreløpig går det tregt. De nekter å flytte midt i Lofotsesongen. Det er nemlig mye mas med å flytte imellom, så nå gidder de ikke før til sommeren hvertfall. Men Kristian og Sarah skal  flytte til utlandet i om en måneds tid. Kanskje jeg drar på besøk til dem, kanskje jeg kan bli brun om jeg drar dit!!! Jeg har nemlig komplekser fordi jeg er så lys i fargen! - Men jeg var med på Velferden de første dagene. Og der møtte jeg Oscar, som gikk bananas da han så meg igjen. Kanskje fordi jeg er i ferd med å få Le Petit!!! Hannhundene i nabolaget er helt tussete om dagen!

 

Lurer på hva jeg skal bruke neste menneskeår til?! Kanskje melde meg inn i Amnesty og menneskebeskyttelsen!? Jeg skal nok finne en sak! Og så skal jeg finne ut mer om Igor The Dog, slabedasken som har blitt russisk spion og går med solbriller i mørketida i Værret. Gæern type!!! 

Mystisk bilde av Igor!

På fredag hadde jeg besøk av Igor. En irsk setter. Kjekk kar. Med en svakhet for å ødelegge tennisballer JEG EIER og leker med! Men han liker også Nalle Puh, Tussi, Tigergutt og til og med Herr Nilsson. Alle mine leker, egentlig. Slemt gjort å leke med dem rett for nesa på meg. Jeg er så beskjeden. Så jeg satte meg bare og så på. Dessuten ville den innpåslitne figuren lukte meg bak hele tiden. Også det slemt gjort. Den haleløse sier at slikt er helt ukjent blant de haleløse. Skjerp deg, Igor!

Men da han var dratt, bestemte jeg meg for å google ham på Den haleløses pc. Og se hva jeg fant!!! Kjempesjokk! Jeg tror jeg har misforstått helt hvem Igor er:


Hvem kunne ane at Igor flyr rundt slik i Værret?

Nå lurer jeg fælt på hvem du er, Igor! Du ser direkte skummel ut med svarte shades og det skumle trynet!!! Navnet "Igor the dog" sier mye for de som kan engelsk! Kanskje du er mafiaboss egentlig! Og skjuler deg bak en fasade med leking med Nalle Puh og Tussi! Kanskje du bare er en damenes venn som flørter med sånne som Kaisa og meg?! De haleløse sier du er kjempesjarmerende. Men kanskje du er en sol-och-vår - kille som bare sjarmerer oss damene? Dine haleløse sier du ikke har tjangs hos noen damer i det hele tatt. Men det tror jeg ikke! Eller kanskje du er russisk spion?! Det er masse å spionere på i Værret! Nemlig! Tenk på alle hemmelighetene rundt den mystiske nordlysfotograferingen som Vidar kanonfotograf driver med?!  Kanskje han også er russisk spion?

Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Jeg er bare en enkel samojed, jeg , Igor!  Her kan dere se noen av lekene som funker som skalkeskjul for Igors lugubre virksomhet:

      
Her ser dere hvilke lekedyr Igor omga seg med da han var her. Men hvem vet hvilke mørke hemmeligheter denne karen (nederst) skjuler bak et uskyldig ytre?


Hva slags mørke hemmeligheter skjuler du, Igor?????

Nå har jeg dessuten funnet ut at den slubberten driver nettbutikk med klær for haleløse. Ikke ett plagg for oss på fire med pels. Se på dette, dere:


Er Igor til og med mafiaboss med nettbutikk for klær??? Og det viste seg at det fins enda en hemmlighet med deg, Igor!!! Nemlig det at Tommy Körberg har laget en sang om deg, som fins på Youtube:


Stadig flere hemmeligheter rundt Igor the dog, dere?! Hvor skal dette ende? Hvem er du, Igor???????

Hilsen Czaarii, forvirret




 

 

Romjulsbløgg

Nå har jeg vært en tur i Værret. Da får jeg sånn lyst til å bløgge. Men jeg mister den her i Geitebyen. Den haleløse sier at han heller ikke har lyst til å bløgge i Sv. Vi blir deripmerte av Sv. og mister bløggegnisten. Derfor blir det litt lite bløgging. Men i går fikk vi begge bløggegnisten tilbake. Da var vi og hilste på de haleløse som ble igjen i Værret. Og alle kattene og revene og oss på fire. Dessverre ikke deg, Oscar. Men jeg tror vi får Igor på besøk i dag, og det blir megakult! Han skal ta med litt Værret-energi! - Ine dro meg forresten med på tur til Jokern og tilbake til Saltværsholmen. Det var også kult.  Ine har ikke lenger noen Mira å gå tur med. Så  de har det jo litt trist. Men de husket hvordan det var å ha hund da jeg løp inn døra der med tilfart og suste rundt i lokalet!!!!!!!!!!!!!

Jeg feirer også jul, jeg. Spesielt liker jeg det der med presanger. Så derfor må jeg takke for presangene. Først til Samojedkunstneren H og til Ann-Kristin og Jørn i Indianerlandsbyen. Samojedkunstneren har lest tankene mine. Han sendte tørrfisk i år igjen. Supert, Samojedkunstner, du bærer navnet ditt med rette. Husk at jeg har bursdag i februar! Ann-Kristin har sendt Tigergutt til meg i år. Tidligere har jeg fått Tussi - Eeyore - av henne. Stilig. Nå har jeg mange av de der fra Hundremeterskogen!


Her får jeg tørrfisk av Matte Haleløs, leveranse fra tørrfiskprodusenten Samojedkunstneren H. Kjempeflink fyr, han der Samojedkunstneren. Jeg elsker de der leveransene hans.Som dere skjønner, var julaften i år en knallsuksess som endte med at jeg fikk et tyggebein av mine haleløse! Bedre kan det ikke bli. Bare knallpistol og korkgevær og munnspill og svarteperspill manglet. Men man kan jo ikke få alt!  - De haleløse var i går hos Kjersti og Vidar. De haleløse liker død fisk som de lar råtne litt og deretter putter i kaustisk soda og lut og så koser seg med. Høres godt ut!!!!!??? Skrekkelige vaner de haleløse har, dere!!! Tørrfisk er mye bedre!!! - - De haleløse glemte nesten presangene på julaften etter å ha spist seg døden nær på døde sauer som de kokte på pinner! Fysj! Døde sauer og kaustisk soda!!!!!!!!



Her ser dere min nye kamerat, Tigergutt. Han vokter over en pakke julekaffe fra Indianerlandsbyen. Du och jag, Tigergutt, du och jag!

I de siste to månedene har det vært forferdelig vær her i Sv. Skrekkelig. Noen dager regner det hunder og katter. Unnskyld Czaaraa for uttrykket. Unnskyld megselv for uttrykket. Noen dager har det snødd skrekkelig. Så forsvant sola. Også det skrekkelig. Den skal være borte på Sydenferie enda noen dager. Litt julestemning har det blitt ellers, men advent i Sv. har vært under enhver kritikk. 


Her ser dere bilder fra Sv på den godværsdagen vi har hatt her. Med julehjertet i vinduet her. Kult med litt hjertelag i vinduet. 

Livet her i Sv. er nokså trasig for oss på fire. Men nå er det heldigvis noen på fire her og vi muntrer hverandre opp. Som dere har forstått!? En av dem liker jeg veldig spesielt godt. Beklager så mye, Oscar! Denne karen er veldig langbent og heter Rago og bor noen hundre meter borte her. Hver gang vi går forbi der, så blir jeg helt rar. Og bjeffer litt! Han har et hus utenfor haleløshuset sitt. Men han kommer fykende når jeg spaserer forbi. Han er en blanding av malamute og husky og noe annet. Veldig stilig!


I dag da vi gikk forbi holdt Rago på å rive ned stakittgjerdet ved huset sitt. Bare fordi jeg og en annen tispe som heter Enya gikk forbi. Han liker sikkert damer. Enya er forresten en omplasseringsmedhale som nå bor hos noen som ikke er allergikere! 

Det jeg lurer på, er hvor lenge denne romansen varer. Kan jeg være kjæreste med en som ligger utendørs i eget hus og ellers river ned stakitter? Fryktelig sterk kar. Men jeg får liksom aldri snakket med ham. Kanskje jeg heller kan bli venner med lille Stratos, som bor tvers over veien der nede. En gang var han ute på egen hånd og løp i gata, Den haleløse og jeg lukket ham inne i huset hans da vi gikk forbi. Den haleløse var nemlig redd for at han skulle bli overkjørt. Kanskje den lille rakkeren er et kjæresteemne, han også???


Her er Stratos, som bor rett over veien ved Rago. Stratos er like liten som Rago er stor og kraftig. Men jeg liker slike små hannhunder spesielt godt, jeg. Kanskje det kan bli meg og den lille sjokoladebiten der en gang?

Nå i morgen skal jeg gå julebukk i nabolaget her. So long, dere. Sv. er nok en ordentlig energivampyr, som dere forstår. Det er ikke godt å si når vi bløgger neste gang. 

Svolværgeita tar hevn: Svolvær betyr "svullræv"!!!

Stakkars Haleløse! Det gikk troll i ord med det der med "svullræv"!!! Her for noen dager sida gikk det helt galt for ham i trappa her!!!!!! Jeg har forsøkt å tegne det som skjedde med labben min. Der kan dere jo se hvor fortvilet han var på veg ned betongtrappa:



Først hadde Den haleløse og jeg gått tur. Så skulle han gå ut og måke snø. Midt i trappa gled isbrodden av skoen. Dermed gled foten og han suste nedover. Skrekkopplevelse! UUUÆÆÆÆ!  Han trodde han slo seg i det ene kneet, som ble dratt oppover. Men det viste seg at det var ræva som ble skadelidende. Han pådro seg en diger svull! Først kom han eplekjekk inn og mente at ingen skjede var skadd. Nå går han rundt her og fører et språk som en bryggesjauer (det der får jeg ikke lov til å nevne en gang, men det er sant ass). Og spiser voltaren!!!! Og synes fryktelig synd på seg sjøl! Vi går turer nesten som vanlig. Men det går litt saktere enn ellers!

Den haleløse og jeg har lenge ment at navnet Svolvær kommer av ordet "svullræv". Nå er det blitt bekreftet!!! Skrekk og gru for en by, dere!!! Og tenk at Svolværgeita betyr "svullrævgeita"???!!! Forferdelig!

Dette viser at man skal være forsiktig med hva man sier på haleløsbjeffespråket! Det hersker en farlig ånd her. Jeg tror det er Svolværgeitas ånd som har hevnet seg. Man skal ikke terge den for mye før den slår til! Jeg har fryktelig dårlig samvittighet fordi jeg ertet den sånn her for en stund siden. Vips slo den til og stanget den haleløse ned den isete trappa her. Når har forresten Den haleløse kjøpt veisalt og allslags isfjerner på Europris!!! Spesielt etter at en fyr som var på besøk her i underetasjen - han er sånn pinsehaleløs - mente at trappa er livsfarlig! Jeg går ned trappa veldig forsiktig nå, for jeg vet jo at om Den haleløse skulle gli og falle, så spøker det for turene når han er her. 

Her kan dere forresten se hvordan jeg ligger og synes synd på Den haleløse! Rangsøvd og med vondt i ræva! Hvordan skal dette ende, dere???


Den haleløse er rangsøvd og med vondt i ræva. Hvordan skal dette ende?

Til sist tar jeg med et fint bilde av Bruttern, min forgjenger! Han hadde hatt bursdag, han, om han hadde levd ennå. Han hadde nemlig blitt ti år den 8. november. Akkurat som Magne haleløs!!! Men haleløsen er kjempemye eldre ass! Over 500 hundeår!!! Bromlebassen Bror var forresten en pinsemedhalehund, som spesielt likte å se Todd Bentley på God TV!!!!


Bruttern hadde bursdag den 8. november. Når hadde han forresten hatt navnedag, tro? Navnet "Bromlebassen" står nemlig ingen steder på sånne nettsider med navnedager. Kanskje navnedagen er på en skuddårsdag???

*PS: Matte haleløs, tidligere kjent som Lofotkjerringa, mener at jeg må skrive at ordet "ræv" er helt vanlig i Nord-Norge. Det betyr ganske enkelt "rumpe" eller "bakende". Så det så...

Czaarii sier farvel til Mira "Den forunderlige"

Mira er en stjerne - en kjempestjerne - som er over 300 lysår borte.Så er den variabel i lysstyrken. Noen ganger kan man ikke se den, andre ganger er den veldig sterk. Navnet betyr «Den forunderlige». Det er fordi den skiftet slik og var både svak og sterk om hverandre. Det sier Den haleløse. Og det var først da den digre Hubblekikkerten kom på himmelen at man så at hun var en dobbeltstjerne.


Her kan dere se at Mira - Den forunderlige - virkelig var en dobbeltstjerne. Med en tvilling under gamle og ordentlige Mira. Den haleløse sier at bildet må være tatt i Kvalvika, på Moskenesøy, og at fjellet i bakgrunnen heter Ryten. Vidar og Mira tror jeg var der i høst! Bildet er lånt fra Vidar...

 

Nå forteller Matte haleløs meg at Mira i Henningsvær er reist langt, langt bort. Tenk det. Det er på en måte enda lenger dit hun er nå enn 300 lysår. Men Vidar fortalte visst på Feisbukk at hun nå også hviler ved hytta. Der hun likte seg best. Jeg tror Mira kommer til å ha det bra der hun likte seg aller, aller best.

 

Mira var den første vennen jeg hadde blant de på fire i Værret. Kanskje den eneste virkelige bordercollie-vennen min der ute. Vi ble gode venner. Mange ganger bråvekket jeg henne utenfor fotoutsalget til Vidar. Hun ble nokså forskrekket hver gang. Det er sikkert litt av en overraskelse å våkne ved at en samojed titter deg i feisen!!! Og dytter på deg med labben!!! Vi pleide ellers å møtes rundt om. En av de siste gangene var i sommer, da Den haleløse og jeg var ute på Saltværsholmen. Hun var like glad i frolics som meg og visste nøyaktig hvilken lomme Den haleløse hadde slike godsaker i. Så hun kom og lurte på om vi hadde noe godt! Deretter gikk hun en liten tur sammen med oss. En gang i mellom på slike turer måtte vi be henne gå hjem, for Kjersti og Ine og de andre kunne jo bli engstelig for henne. Men hun var bestandig blid og omgjengelig.


Slik så Mira ut en gang hun ble bråvekket av selveste meg, Czaarii. Litt røff vekking med labben! Først glippet hun med øynene, så ble hun veldig forskrekket, med ett øre ut og ett ned. Så skjønte hun hvem som fant på å vekke henne slik...

Mira har reist langt bort. Trist jeg ikke får hilse på deg mer! Men om jeg vil, kan jeg reise til den sørlige stjernehimmelen og titte på deg. Og tenke på at det egentlig er over 300 år siden lyset fra deg la ut på den lange reisen til oss.

 

 

Sprengkåt søring kaster seg over nordnorsk dame! (Og litt om Oscar, som jeg savner...)

Jeg har fått melding fra Oscar på Feisboka til Matte. Det var Oscars matte som fortalte meg at Oscar leter fortvilet etter meg i Værret! Oscar, min elskede! Du var meg like kjær som Elias og Teddy og Fant og Lukas og ... Jeg savner deg fryktelig. Her er bare ukjente og det er skrekkelig dårlig vær her. Kristen Gislefoss, du må skjerpe deg! Dette holder ikke! - Men jeg har vært i Værret for ikke lenge siden. Jeg planlegger å rømme til Værret igjen om ikke de haleløse drar dit! For det var veldig koselig å gå rundt parkeringsplassen og over moloen og sånn.


Her ser dere øverst meg i Værret mens jeg inspisiserte hva damene på Drops og Mors Hus hadde  funnet på siden forrige Forhjulseventyr. Dette begynner å bli ensformig, Forhjulsdamer! Neste år blir det vel Bakhjulseventyret!!! - Men jeg så deg ikke, min kjære Oscar. Elisabeth hadde sikkert svinebundet deg mens jeg var der. Dårlig gjort. Jeg så ikke Elias heller. En annen av mine kjærester!!!  -  Under ser dere Mors Hus, som har så spennende varer at handlegale damer kommer helt fra Bodø for å kjøpe saker og ting! Slikt skal man ikke undervurdere! Drops like ved var like stemningsfullt, og Lofotmat og Vidars fotosjappe!

Men jeg har supre nyheter! Nå blir det enda flere samojedhunder her.! For noen dager siden traff jeg Theo. Theo er bare fire måneder, stakkar. Han var ute og gikk på kvelden da vi traff ham. Sammen med hussen sin. Theo kom visst fra Dønna! En ordentlig dønning, altså. Han har til og med en bror i Åvika rett her borte. Det blir bare flere av oss samojeder, hele tida. Men Den haleløse hadde glemt fotomobilen. Dermed har jeg ikke noe bilde fra da vi traff Theo. Og han som så gjerne ville bli fotografert! Jeg tror han ble fornærmet!!! Men jeg kan love at Den haleløse skal skjerpe seg, jeg har kjeftet ham opp. Han har med seg mobil med kamera overalt nå!!!

Men det er ikke så lenge siden jeg traff en 3/4 samojed. Hun het Sila og var bare tre år. Faren var fra sør i Norge. Han reiste med tog til Nord-Norge og i et ubevoktet øyeblikk hadde han seg med en dame som var halvt samojed. Dermed ble Sila trekvart-samojed. Hun hadde litt kort pels og et fødselsmerke på ryggen. Og så var hun mye mindre enn statelige meg! Men jeg skal innrømme at hun var nokså stilig da, nesten som oss virkelige samojeder.


Sånn kan det gå når en sprengkåt samojedhann fra sør kaster seg over nordnorske damer sånn at de blir på tjukken! Fysj, søring!!! Et merkelig utslag av dette er at den stakkars Sila har fått spøkelsesøyne! Ikkje bra, søring!

Men jeg har truffet enda flere hvite hunder. Her i kveld møtte jeg en hvit sveitsisk gjeterhund. Jeg husker ikke navnet, men den var nesten to år og veldig ivrig! Den var nokså vakker, den også. Men akk o ve! Hussen trodde jeg var Tundra!!?? Riktignok er Tundra en samojed. Til nød kan jeg være med på at hun er litt vakker. Men altså forveksle meg med Tundra?!?! 


Den hussen som gikk tur med denne karen, trodde jeg var Tundra! Utilgivelig, selv om begge var hyggelige nok,,, Han hadde også spøkelsesøyne. Kanskje han også er halvt søring??? Mystisk.

Neste gang skal jeg fortelle om en ny reservekjæreste jeg har som bor i Nybyveien her. Jeg håper du tilgir - Oscar - at jeg har en reserve når du ikke er å se!??? Dessuten om mine nyvaskeste kosedyr!...

Ole Brumm og jeg!!!

I dag har jeg fått en ny kamerat. Nemlig Ole Brumm! Det er en liten bjørn. Bra å tygge på!!!!


Her ser dere sjarmøren! Overtar etter Duracell-kaninen, som gikk under jorda nylig!

Jeg liker sånne myke bamser og slikt. Ole Brumm heter egentlig Nalle Puh på svenska. Nå er jeg i Norge, så da får Winnie the Pooh hete Ole. Litt rotete, men men. Her kan dere se at jeg leker med ham etter at han flyttet inn i ettermiddag. I morgen skal jeg få en ny lekeball eller to. Det sier de haleløse. Det skal bli dunking i golvet, det. Spes når det er møte i pinsemenigheten på helgene!!! 


Her koser jeg med Ole Brumm/Nalle Puh/Winnie the Pooh! Fra før har jeg Tussi, så nå mangler jeg bare Nasse Nøff.  Vi ligger an til å bli gode venner, jeg og Brumm.

Nå bor jeg altså i Geitebyen, en stund, tror jeg. Geitebyen er en rar by. Her er det for det meste regn og dårlig vær. Fysj fysj, det høljer ned hele tida. At noen klarer å holde ut her dag etter dag, år etter år med det forferdelige regnet. Geitebyfolket er skvett gærne!!! Forresten har jeg gitt opp geita her borte foreløpig. Stabukker får bare holde på og være sta. Jeg gidder ikke å forsøke å hjelpe utakknemlige stabukker mer. Jeg krøsser ingen! - 

Men jeg har hilst på noen på fire ben alt. En av dem heter Cera og er en italiensk vannhund! En lagotto romagnolo! Eller var det risotto  det hette? Hun er bare to år og lider av allergi. Derfor får hun ikke spise godsaker fra Den haleløse. Men den har en veldig blid dame med på tur!


Risotto romagnolo er en fin hunderase. De er veldig glade i trøffelsjokolade! Cera er veldig blid, men litt bisk innimellom!!!!

Her ser dere forresten en dame som er ute med paraply, mens bikkja har regnklær på seg. Endelig har noen skjønt det!!! Vi på fire er de viktigste:


Hvorfor har forresten ikke den lille på fire her fått sydvest på seg? Masse andre, spes haleløse, går med sydvest for tida. 

I går var jeg en tur i Værret og gikk tur. Slik at værretværingene skulle få litt trøst i sorgen over at jeg dro. Vi dro forresten fordi Maria haleløs og hvalpene hennes skulle ha huset sitt tilbake. Nå er det egentlig ganske stilig å bo der vi gjør. I helga kommer en mann som heter Jarl. Han og jeg skal på date en av dagene! Han har nemlig vokst opp med samojeder på Biri!!!!  Foreldra hans driver nemlig med spannløp! Noen ganger springer de på fire foran, noen ganger må de haleløse foreldrene springe foran og de på fire sitte på sleden. Kjempeframskritt på Biri!

Nå skal jeg inn og leke med Ole Brumm, dere!!!